Bli enige om jakta

Utgangspunktet


Usikkerhet om rettsforholdene i utmarka kan skape både diskusjoner og konflikter. Manglende samarbeid og interessekonflikt hos jaktrettshaverne om utnyttingen er også kime til konflikt. Problemene kan være til stor belastning.

Flere steder i landet er det problemer med utnytting av jakta. De som erfarer slike problemer ønsker gjerne en avklaring og endring før planlegging av neste års jaktsesong. Hvordan kan eier- og eiendomsrelaterte problemer løses? Jordskiftedomstolen kan være en aktuell problemløser i mange tilfeller. Jordskifteloven inneholder nemlig anvendelige virkemidler, som ut fra min erfaring synes lite kjent. Derfor er denne kronikken avgrenset til jordskiftedomstolen som løsningsorgan i saker med jaktproblematikk.


Hvorfor er det uenigheter?


Retten til jakt og fangst følger normalt grunneiendomsretten, men det er ikke uvanlig at jaktretten ligger i et sameie mellom flere eiendommer. Noen steder finnes det også særlige rettsgrunnlag, eksempelvis allmenningsretter. Selv om rettsgrunnlaget er avklart for de fleste utmarksområder, hindrer fortsatt usikkerhet og tvil en god utnytting av viltressursene.

Vanligvis er utmarkseiendommene for små til selv å utgjøre et jaktområde. Flere rettighetshavere må samarbeide for å få et tilstrekkelig stort areal. Slikt samarbeid er helt nødvendig der jaktretten ligger i sameie. Samarbeid gjennom et eierlag (utmarkslag, grunneierlag eller lignende) kan være hensiktsmessig i slike tilfeller. Mange lag er statiske, og har ikke endret målsetting eller virksomhet etter å ha eksistert i flere titalls år. En rekke slike lag er preget av grunneiere med rene jegerinteresser. Andre medlemmer derimot ønsker kanskje at laget skal være et redskap for å øke inntektene fra utmarka.

Områder uten tradisjon for samarbeid, med dårlig organisering og små bruksenheter har størst utfordring for å få til en god utnytting av viltressursene. Rettighetshaverne lykkes i mange tilfeller med samarbeidet, men mange har også behov for en ekstern problemløser.


Jakt og jordskifte


Jordskiftedomstolen er en særdomstol der fagdommeren har kompetanse innen eiendomsjuss og landbruk og meddommerne har innsikt i sakens fagområde. Dommerne har lang erfaring med selvprosederende parter, og velieder parter i spørsmål knyttet til saksbehandlingen Selv om det er en domstol, trenger det ikke foreligge en uenighet eller tvist før sak blir reist. Vilkåret er at et problem kan løses gjennom samhandling fra flere eiendommer eller rettighetshavere.

Etter krav fra minst en part, kan jordskiftedomstolen klarlegge og fastslå jaktretten innenfor et geografisk avgrenset område. Tvilen eller konflikten blir dermed rettskraftig avgjort. Videre har særdomstolen en vidtrekkende mulighet til å løse problemer knyttet til selve utøvelsen av jakt, fangst og viltstell. Ved en bruksordning vil det ikke skje en endring i grunneiendomsretten eller de historiske forholdene til eiendommen. Rettighetene omorganiseres bare slik at alle parter objektivt sett tjener på ordningen.

Jordskiftedomstolen kan også etablere de lag som er nødvendig for å ordne bruk og sambruk. Alle utnyttingsmåtene (jakt, fiske, beite med mer) kan sees samlet ved etablering av laget. De fastsatte bruksordningsregler fredes normalt i 10 år før de kan endres. Forholdene omkring utnyttingen av jakta blir dermed stabilisert når saken er ferdig.

Selv om det er tilstrekkelig at en part krever sak, opplever jordskiftedomstolen stadig at partene er enige om å kreve sak for å få en objektiv og utenforstående part med beslutningsevne til å finne en best mulig løsning.

En tenkt sak hos jordskiftedomstolen starter ofte med at grunneiere er usikre på hvordan jaktretten er fordelt i et område. Grunneierne er også uenige om hvorvidt egne jegere skal tilgodeses eller om jakta skal leies bort til andre. En eller flere jaktrettshavere krever sak hos jordskiftedomstolen. Kravet inneholder en beskrivelse over de problemer som ønskes løst. Domstolen gjør kravet kjent for alle parter, og innkaller til møte hvor alle parter får legge frem sine synspunkter. Når domstolen tar saken til behandling, vil den først klarlegge rettsforholdene. En avgjørelse, enten ved rettsfastsettende vedtak, dom eller rettsforlik, vil fastsette hvem som har jaktrett og eventuelt med hvor stor andel. I neste omgang vil domstolen vurdere beste løsning for utnyttingen av jakta. En mulighet kan være at eierlag blir etablert, for å forvalte og drive området i fellesskap for utleie eller for egen jakt. Avgjørelsen vil i så fall inneholde vedtekter og andelene for hver enkelt deltaker i laget.

Fastlåste problemer kan man forholde seg til på forskjellige måter. Den ene måten er å forholde seg passivt og ikke gjøre noe for å finne en løsning. Man kan også forsøke å forhandle frem en minnelig løsning, enten på egen hånd eller med hjelp av mekler. Et tredje valg er å bringe problemet til en ekstern problemløser, slik som jordskiftedomstolen. Saksbehandlingen i jordskiftedomstolen oppleves ofte som både vennlig og rimelig. Sluttproduktet er en avgjørelse som løser hele problemet, en avgjørelse som både fastsetter gjeldende rett og fremtidig bruk av jaktområdet.