Bruksretter vassdrag

Utbygging av vassdrag - forholdet til bruksretter

Når en skal i gang med planlegging av kraftproduksjon kan en komme borti mange ulike problemstillinger. En ikke uvanlig problemstilling er at det er ulike bruksretter langs elva. Eller det kan være ulike installasjoner som vitner om at det kan være ulike bruksretter der. Det mest vanlige i en slik sammenheng er gamle kvernhus, sager, fiskerett og uttak av vann. Kanskje er det rester etter tidligere dammer og kraftanlegg også. Installasjonene kan være mangfoldige og historiene bak likeså. Fellesnevneren for disse innretningene er at de bruker vann på ett eller annet vis.

Problemstillingen vil da ofte være: Er dette noe som har gyldighet i dag og må vi som utbyggere eller utleiere ta hensyn til dette. Dersom dette er noe vi må ta hensyn til, blir neste spørsmål hvordan får vi ordnet opp i dette.

Det første en kan si er at det er fri adgang til å stifte rettigheter i et vassdrag. Imidlertid er det her som ellers at en ikke kan avtale mer enn det en selv råder over og en må selvfølgelig følge de lover og regler som gjelder. Det er blant annet spesielle regler for fiske. Dette kan ikke skilles fra eiendommen for mer enn inntil 10 år

Hovedreglene i norsk vassdragsrett er at det ikke er noen som eier selve vannet. Vannet som substans er i seg selv eierløst. Det er først når en avgrenser eller " tar opp" vannet at en kan snakke om eierskap til selve vannet. Eiendomsretten til vann handler om bruk av vannet. Denne bruken av vann er i norsk rett avledet av eierskapet til grunnen.

Grunneiers rådighet over vannet er nedfelt i Vannressursloven av 24.11.2000 nr 82 § 13
og lyder:

"Vassdrag tilhører eieren av den grunn det dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold.......Eierne på hver side av et vassdrag har lik rett til utnytting av vannkraften, om ikke annet følger av særskilt rettsgrunnlag"

Dette betyr at eier man grunnen elva renner over, er man også eier av fallet i elva, med mindre det går fram av særlige rettsforhold. Ulike bruksretter kan være slike særlige rettsforhold.

Stiftelsesdokumentet.

For å finne ut hva disse bruksrettene går ut på, må en forsøke å finne ut hva som ble avtalt da retten ble stiftet og eventuell senere bruk. Er en heldig, vil dette være nedfelt i en avtale. Det kan være beskrevet ved en skylddeling, det kan være beskrevet i en utskifting, jordskifte eller framgå på andre måter. Finner en noe om dette, må det tolkes i lys av hva som var vanlig på den tiden og lokale forhold. Vederlaget kan være til hjelp for å avklare dette. Det kan godt være at en tidligere eier har solgt eller leid ut en eller flere rettigheter, men selv beholdt andre rettigheter.

Når en skal tolke dette må en prøve å avdekke hva formålet med rettigheten var. Fikk man en rett til å sette opp kvernhus og male korn til eget hushold, så omhandler dette en rett til å male korn og ikke stort mer. Imidlertid må en ta utgangspunkt i at retten fremdeles er der.

En sak som sier noe om denne problemstillingen ble behandlet i Høyesterett i 1965 (Rt. 1965 s 272). Saken omhandlet Hadeland Glassverk sin rett til "driftsvann". I avtalen med grunneieren stod det ikke noe bestemt om bruken av "driftsvannet". Glassverket hadde derfor stor frihet til hva de kunne bruke vannet til. De kunne imidlertid ikke selge vann som de selv ikke benyttet.

En annen sak som sier noe om begrensningene, har vi i fra Askøy (Rt 1966 s 752). Her var vannkraften tidligere brukt til møllebruk og senere til kraftproduksjon. Dette kunne nå ikke brukes av en kommune til vannforsyning. Retten mente her at den nye utnyttelsen var så forskjellig fra de tidligere utnyttelsene at den nye bruken ikke kunne basere seg på det eksisterende avtalegrunnlaget.

Tinglyst

Hvorvidt stiftelsesdokumentet (avtalen) er tinglyst eller ikke, spiller i først omgang liten rolle. En avtale eller et dokument som stadfester retten, er like gyldig selv om det ikke er tinglyst.

Om dokumentet er tinglyst eller ikke kan imidlertid ha avgjørende betydning dersom det dreier seg om en rettighet som det ikke er synlige spor av. En kommer da inn på tinglysingens (grunnbokens) rettslige troverdighet. Det betyr at den som innretter seg etter det som står i grunnboken ikke skal lide tap. Har en altså sjekket grunnboken og ikke kan se synlige tegn etter bruk eller på annen måte vite om noen bruk, skal en kunne forholde seg til dette.

Intet stiftelsesdokument

Mer uklart er det kanskje de steder der en ikke finner noe dokument som beskriver hva rettigheten går ut på eller omfanget av den, men det utøves bruk i dag eller det finnes rester etter installasjoner.

Utøves det bruk i dag må en ta utgangspunkt i bruken. Kan rettighetshaveren vise til at det har vært en større bruk tidligere er det naturlig å legge den til grunn, dersom det er rimelig innenfor formålet av bruken. Det er imidlertid ikke rimelig at rettighetshaveren får utnyttet ressursen til andre formål. Eksempelvis er det ikke naturlig at en som har en oppdemningsrett som har vært brukt i forbindelse med et sagbruk kan få omgjort dette til å utnytte vannet til kraftproduksjon. Men vedkommende vil ha krav på å få utøvet sin rett videre og en må ta hensyn til dette. Har imidlertid vannet gjennom ulike tider blitt benyttet på forskjellig vis og det ikke er noe dokument som beskriver hva formålet med rettigheten er, må en legge til grunn at rettighetshaver kan bruke vannet også på andre og nye måter. Begrensningen her vil være om grunneieren får en større belastning eller ikke. Får den ikke det, kan rettighetshaveren benytte vannet på en ny måte.

Er det ingen bruk av installasjonen(e) i dag, kan det bli et spørsmål om det er noen rettighet i det hele tatt. Det kan være at denne formen for utøvelse ikke lenger er aktuell, og sannsynlig ikke kommer til å bli det igjen. Er f. eks installasjonene fjernet, kan det også være snakk om at retten er falt bort.

Personlige rettigheter

Bruksretter kan også være personlige rettigheter. Det betyr at retten som noen har i vassdraget er personlig og bare kan utnyttes av vedkommende. Når vedkommende slutter å bruk den eller vedkommende dør, faller også rettigheten bort. I vår sammenheng er dette mest aktuelt ved fiskerettigheter. Er det faste anlegg eller rester etter disse, er det grunn til å tro at det ikke er personlige rettigheter, men rettigheter som ligger til en annen eiendom og som da kan benyttes av de som til enhver tid eier denne eiendommen.

Rettspraksis

Det finnes forholdsvis lite rettspraksis på dette området. Dette skyldes trolig at tiden har løpt fra mange av disse rettighetene og at partene har klart å komme fram til en enighet. Dette har normalt vært enkle innretninger som har vært brukt over kortere perioder og som har utnyttet lite vann eller kun noen meters fall. Av den grunn har det også vært liten interesse i å føre saker for retten da verdiene i disse rettighetene er begrenset.

Avløsing av rettigheter

For den som går med planer om å utnytte vannet eller fallet er det vesentlig å finne ut om rettigheten eksisterer eller hvordan en skal kunne få avløst disse rettighetene, dersom en ikke kommer til enighet med rettighetshaveren. Da er det to veier som fører fram.
Den ene veien er å gå til Jordskifteretten. Her kan en å få avklart om rettigheten eksisterer og eventuelt få avløst den. En må da kreve sak etter § 2 d i Jordskifteloven av 1979, om avløsning av evigvarende bruksretter.
Den andre veien er å anlegge sak for Tingretten for å få bruksretten avløst eller omgjort i henhold til Servituttloven av 1968. Det er da reglene i §§ 5-8 som gjelder. I vår sammenheng vil § 6 være anvendelig.

Den lyder som følger:

" Er de mykje å gjera for ein part, og vinninga på hans side vert monaleg større enn tapet på hi, kan han få omskiping, jamvel om den nye skipnaden ikkje vert likså god for motparten som den tidligare."

Oppsummering

Kort oppsummert kan en si at ved spørsmål om rettigheter i elva, må en søke å finne stiftelsesdokumentet for rettigheten. Når en har det, må det tolkes. Finner en ikke noe stiftelsesdokument, må en klarlegge den bruk som har foregått gjennom tiden, slik som hvor, når, hvem og hvor mye. Ut fra dette må en tolke om retten også eksisterer i dag. Eksisterer retten i dag, kan en forsøke å avløse den. Lykkes ikke dette, kan en ta saken inn for domstolene.

Bilde viser restene av en kraftstasjon hvor det stod en turbin så sent som til 1969. Noe av problemstillingen her var om det tidligere driftsselskapet var oppløst eller ikke. Ingstadbekken, Stjørdal.