Eiendomsrett i utmark
Eiendomsrett i skog og utmark,
- hvordan går jeg fram for å finne ut hva jeg eier?
Hva eier jeg og hvor går grensene for min eiendom? Eier jeg noe felles med noen og har jeg noen andre rettigheter? Er det andre som har rettigheter på min eiendom?
Dette kan være noen av spørsmålene du som grunneier har. Hvordan får du svar på disse spørsmålene? Her skal vi gi deg en liten oversikt over de mest vanlige kildene til å finne ut hvor grensene for din eiendom går. I disse kildene kan du også finne svar på hvilke rettigheter som hører til din eiendom eller hvilke rettigheter andre har på din eiendom.
Mange grunneiere kjenner eiendommen sin godt og vet hvor grensene går. Mange kjenner grensene fra egne befaringer eller gjennom vanlig bruk slik som for eksempel hogst, jakt eller beiting. Men det er også mange som ikke er godt kjent med eiendommen sin og det kan være mange grunner for at det er slik. Da kan det dukke opp mange spørsmål. Hva skal en gjøre hvis naboen hugger på din teig, eller i alle fall det du mener er din teig. Eller kanskje mer aktuelt: du grenser ned til ei elv og hører at naboen skal bygge småkraftverk. Har jeg noen rettigheter i den elven?
Det er da i hovedsak tre kilder som det kan være nyttig å sjekke ut:
- Kjentfolk
- Beskrivelser av grensen
- Kart.
Den første går vi ikke videre inn på, men never at tidligere eiere og brukere kan være nyttig å spørre. Om ikke annet kan de gi tips om dokumenter eller si noe om tidligere bruk, grenseforløp med mer. Kanskje kan de si noe om gamle anlegg eller påvise grensemerker slik som steiner, kryss i berg, kryss i tre eller varder som er det som vanligvis ble bruk som grensemerker fra gammelt av.
Beskrivelser av grensen
Eiendommen har på ett eller annet tidspunkt oppstått eller blitt registrert som eget bruk. I den forbindelse er det vanlig at grensene er blitt merket i marka og beskrevet i dokumenter. De eldste eiendommene, hovedbrukene, har imidlertid ofte oppstått så tidlig at man kun finner merker i marka og ingen beskrivelse av grensene. Det man imidlertid kan finne i disse tilfellene, er beskrivelser av grensene mot bruk som senere er fradelt fra dette hovedbruket.
Det første en bør gjøre er å finne skylddelingsforretningen. Det vil si det dokumentet som beskriver etableringen av eiendommen. I denne beskrives grensene for den nye eiendommen og det kan også stå hvilke rettigheter som fulgte med og som ikke fulgte med ved fradelingen. Her kan en altså finne viktig informasjon om fallretter. Det er ikke uvanlig at en kan finne bestemmelser som sier at det nye bruket får del i deler eller hele utmarken. Det kan bety at en også er medeier i eventuelle fallretter. Tinglyste skylddelingsforretninger kan man kjøpe kopi av hos Tinglysingen (www.tinglysing.no). Dokumenter av eldre dato (varierer fra distrikt til distrikt men kan ofte være omkring 1930-1950-tallet) er oppbevart hos det lokale Statsarkivet (www.statsarkivet.no)
Det neste en kan forsøke å finne er kjøpekontrakten. Den gir ofte svar på hva som virkelig ble kjøpt og solgt. Kjøpekontrakten kan være mer utfyllende enn skylddelingen og gi supplerende opplysninger. Det hender at kjøpekontrakter er tinglyst. Kopi av disse kan da også kjøpes hos Tinglysingen/ Statsarkivet.
De fleste landbrukseiendommer har vært part i et eller flere jordskifter (tidligere kalt utskiftning). De første jordskiftene bestod gjerne i å løse opp sameiet (hopehavet) i innmarka. Deretter kom det gjerne et jordskifte som løste opp sameiet i utmarka. Når gårddelingen hadde pågått noen generasjoner til, ble det gjerne behov for å samle teigene sine igjen. I vår sammenheng er de første jordskiftene (utskiftingene) interessante. Alle rettsavgjørelsene er protokollert i rettsbøker. Her er det beskrevet hva som ble skiftet (delt opp) og eventuelt hva som ikke ble skiftet. - Ble elva og dermed fallretten skiftet eller ble den liggende igjen i fellesskapet? Det får en kanskje svar på ved å lese rettsboka fra jordskiftet. Kopi av rettsboka fra jordskiftesaker kan man også bestille hos Tinglysingen eller Statsarkivet.
Da fellesskapene ble oppløst, ble de nye grensene beskrevet. Normalt fulgte det også med et jordskiftekart som ble utarbeidet av kyndige landmålere. Grensebeskrivelsene i jordskiftesakene er mer nøyaktige enn i skylddelingsforretningene, og grensepunktene kan være mulige å rekonstruere eller finne i marka.
Når det gjelder jordskiftene er det viktig å merke seg forskjellen på om saken er avholdt før eller etter 1882. Dette året kom en ny jordskiftelov som påla jordskiftedommerne å foreta totalt jordskifte. Det betød at fellesskapet skulle deles (skiftes) til full eiendomsrett. Før 1882 var en mer opptatt av bruken, dvs. at en skiftet kun den eller de bruksmuligheter som ble utnyttet (for eksempel beite og skog), mens grunneiendomsretten fremdeles ble liggende i fellesskap.
Det finnes også en rekke andre type dokumenter som kan si noe om eiendomsforhold slik som forlik, erklæringer, bygdebøker osv, men de tre som er omtalt foran er nok de viktigste.
Kart
Kart er en annen kilde til å finne eiendomsgrensene. Det er mange typer kart, men det er ikke så mange har eiendomsgrenser. Det er i hovedsak to typer som er interessante i denne sammenheng.
Økonomisk kartverk (Øk) dekker ca 60 % av Norges landareal. Disse inneholder normalt eiendomsgrenser. Det økonomiske kartverket ble etablert fra 1960 tallet og ble fullført rundt år 2000. Grensene her gir et godt bilde av eiendommene, men det er viktig å merke seg at de kan være mangelfulle og kan ha en del feil. De er dessuten uten rettskraft. Når en skal vurdere kvaliteten på disse kartene må en se på hvordan de er blitt til. Øk skulle tjene mange formål og det var mange grenser som skulle registreres og tolkes på kort tid. Det var heller ikke alle grunneiere som ønsket at grensene skulle komme i et offentlig kartverk.
Jordskiftekart viser de nye grensene som var rettskraftig fastsatt i jordskiftesaken. Disse kartene har rettskraft og er ofte av god kvalitet.
Da delingsloven kom i 1980 opphørte systemet med skyld og skylddelinger. Ved fradeling av eiendom skulle den nye eiendommen måles opp og det skulle lages målebrev. Dette skjedde gjennom en kart- og delingsforretning. Målebrev kan man få kopi av ved å henvende seg til kommunen eiendommen ligger i eller til Tinglysingen.
I dag finnes det mange kart på internett og andre former for datakart som har eiendomsgrenser. Et av de siste tilskuddene er Gårdskartet som nå brukes som grunnlag for utbetaling av tilskudd i jordbruket. Det er her viktig å være klar over hvilke grunnlag kartene er laget på. Eiendomsgrensene på disse kartene kommer i hovedsak fra samme kilde, det digitale eiendomskartet (DEK). Dataene er etablert på grunnlag av ulike kilder blant annet det økonomisk kartverk, grenseganger, jordskifter samt kart- og delingsforretninger (målebrev) som kommunene har foretatt. Eiendomsgrensene på disse kartene har ulik kvalitet avhengig av hva slags opphav den har. Dette går ikke fram av kartet, men dersom man leter etter de dokumentene som er nevnt foran, vil en kunne komme langt i å kartlegge hva slags kvalitet den enkelte grense har.
Så hvis du lurer på hvor grensene på din eiendom går eller om du har noen rettigheter, er første skritt på vegen å undersøke de dokumentene og kart som finnes på eiendommen. Her har jeg forhåpentligvis gitt det noen tips om hvilke dokumenter du bør skaffe og hvor du kan få tak i de.