Konfliktløsing

Konfliktløsing - i forbindelse eiendom og rettigheter.

I forbindelse med utbygging av småkraft er det ikke sjelden det dukker opp spørsmål om hvor grensene går, om ulike rettigheter som noen hevder de har eller andre hevder de ikke har. Videre kan det være spørsmål om hvem som er med i sameiet eller hvor stor andel de har i sameiet. Spørsmålene og uklarhetene kan med andre ord være mange.

For å komme videre med et utbyggingsprosjekt er det da viktig å få klargjort problemstillingene og i neste omgang løse de.

Tidligere har vi skrevet litt om hvilke dokumenter og kart som en bør skaffe seg for å finne svar på eventuelle uklarheter. Nå skal vi si litt om hvordan en kan forsøke å løse disse problemstillingene og hvilke midler en kan benytte seg av. Vi vil da ta i hovedsak ta for oss følgende tre midler en kan bruke.

• Voldgift.
• Grensegang ved jordskifteretten
• Ordinært søksmål ved tingretten

Det første som er viktig å si, i denne sammenheng er at vi har avtalefrihet i Norge. Det vil si at du og de andre som er med i prosjektet kan avtale hva som helst så lenge det ikke strider mot norsk lov. Det betyr at dere kan fordele fallretter slik dere selv ønsker, også på kryss av eiendomsgrensene. Det dere derimot ikke kan gjøre er å endre grensene med mindre det er en mindre grensejustering. Grensejustering (overføring av "større" areal) krever tillatelse etter Plan og bygningslovens § 93.

Vår erfaring er at de fleste problemer løses ved at partene kommer til enighet før saken eller problemet kan sies å ha ført til en konflikt. I våre saker er det ofte naboer som har ett prosjekt i lag, og som skal være naboer også etter en utbygging. En strekker seg derfor ganske langt for å komme til enighet. I denne prosessen er det noen råd vi vil gi:

Få fram mest mulig fakta om situasjonen:

• Er det lover og regler som regulerer dette?
• Hva sier i så fall de?

Med andre ord undersøk saken godt. Det neste er å legge fram fakta på en saklig måte og framføre sitt synspunkt. De aller fleste godtar de faktiske forhold og saklig argumentasjon.
Er det uklarheter eller usikkerhet rundt ting, så søk hjelp. I første omgang kan en rådføre seg med folk som har gjennomført et prosjekt eller noen en vet har vært bort liknende problemstillinger. Det er kommet en del småkraftanlegg i drift og det finnes etter hvert en god del erfaring hos disse. Ved å undersøke forholdene godt er en også sikrere på at noen ikke blir lurt, eller kommer dårligere ut enn det de burde. Det er en god forsikring i det videre arbeidet.

Dersom en ikke kommer i mål med saken selv må en søke råd utenfra. Avhengig av problemstillingen, er det flere måter å løse dette på. Det raskeste og enkleste vil ofte være å få eksperter til å gå gjennom saken. Det mest nærliggende vil da være jordskiftekandidater eller advokater. Det er også riktig å nevne at mange utbyggere har god innsikt i slike forhold. Vi kan hjelpe til med å skaffe dokumenter og kart, tolke disse og ut fra et objektivt ståsted si noe om rettsforholdet. Det vi imidlertid ikke kan gjøre, er å få saken rettslig avgjort. Da må det sterkere lut til.

Ett virkemiddel som kan brukes ved konfliktløsing er voldgift. En kan si at voldgift er en form for privat rettergang som går utenfor de offentlige domstoler. Voldgiftsinstituttet er regulert i lov om voldgift av 14. mai 2004. Det vanlige er at partene setter opp en avtale om hvordan voldgiften skal foregå.

Fordelen med å bruke voldgift er at en kan få løst tvisten raskere, en vil unngå offentligheten og en kan om ønskelig også bestemme hvem som skal være dommere. Kanskje kan det også løses enklere ved voldgift enn ved de offentlige domstoler. Å velge sine egne dommere kan være ønskelig dersom en ønsker personer med spesielle kvalifikasjoner eller kompetanse.

En voldgift innebærer at tvisten behandles kun en gang - det er ikke anledning til å anke. Slik unngår en at saken verserer i rettssystemet over lenger tid. En voldgiftsdom er bindende på samme vis som en dom avsagt ved de offentlige domstolene. Det er imidlertid et krav for at tvisten kan avgjøres ved voldgift, at partene har fri rådighet over tvistegjenstanden.

art_konfliktløsing.jpgEr det uavklarte rettsforhold og en ikke kommer til enighet kan en bringe saken inn for domstolene.

Å bringe saken inn for jordskifteretten kan også være et godt alternativ. Jordskifteretten er en spesialdomstol nettopp med tanke på å løse konflikter og avklare rettsforhold knyttet til fast eiendom. Prosessen i jordskifteretten er lagt opp slik at folk skal kunne klare seg uten advokat, selv om det også er vanlig å ha bistand her. I grensegang etter (lov om jordskifte av 21.12.1979) § 88 kan en kreve at jordskifteretten skal klarlegge, merke og beskrive eiendomsgrenser, grenser for evigvarende bruksrett eller grenser for offentlig regulering av eiendomsretten. Dette er et tosidig arbeid hvor retten må klarlegge de ulike rettsforholdene som vedkommer grensene og så fastsette selve grensene. Fordelen med å kreve sak for jordskifteretten er blant annet at de måler opp og merker grensene. Jordskifteretten har lang praksis i å løse flere problemstillinger i samme sak.

I behandlingen av en sak vil retten først forsøke å få til ett rettsforlik. Det vil si at en prøver å finne løsninger som alle parter kan akseptere og være fornøyd med og som samtidig er i nærheten av det som vil bli utfallet i en eventuell dom. Lykkes ikke dette vil retten avsi en dom. Dom i en grensegangsak kan ankes til lagmannsretten.

En trenger ikke være grunneier for å kreve grensegangsak. Det er nok å ha en evigvarende bruksrett eller hevde at en har det.

• Voldgift.
• Grensegang ved jordskifteretten
• Ordinært søksmål ved tingretten

• Er det lover og regler som regulerer dette?
• Hva sier i så fall de?

En kan også bringe saken inn for tingretten ved et sivilt søksmål. Alle kan saksøkes ved domstolene også staten og kommunen. Det er ikke noe krav om at en må stille med advokat for å levere en stevning, men det vanlige er at partene bruker advokat. Velger en å ikke bruke advokat er retten pliktig til å gi bistand til å utforme stevningen.En av fordelene med å anlegge søksmål for tingretten er at tingretten har kompetanse til å dømme i alle type saker. Videre får en normalt belyst saken på en god måte ved at begge parter stiller med advokater eller rettshjelpere. En må imidlertid være klar over at tingretten bare tar stilling til det som er krevd i stevningen.I de senere år er det blitt mer vanlig med rettsmegling. Det betyr at dommeren kan mekle mellom partene. Det kan skje både i forberedesene til saken og under selve hovedforhandlingene. Dersom partene kommer til enighet inngås det et forlik eller et rettsforlik.

En dom i tingretten eller jordskiferetten kan ankes til lagmannsretten dersom ankegjenstanden har en verdi på kr 125 000 eller mer, eller at saken er av prinsipiell karakter