Usikre rettsforhold - en bremsekloss i småkraftutbyggingen

Ved småkraftutbygging er spørsmålet om hvem som disponerer fallrettighetene sentralt. Det er viktig å få klarlagt rettighetsforhold og eiendomsgrenser mellom grunneierne i den delen av elva som bygges ut. Dette må dokumenteres. Fallrettigheter og fordeling mellom eierne er ofte årsaken til konflikt. Fallet blir fastsatt etter høydemålinger i terrenget. I sameier er det vanlig med fordeling etter skatteskylda.

Ofte er det flere som har eiendomsrett til vassdraget. Grunneiere kan oppfatte seg som fallrettseiere, men situasjonen kan ofte være en annen. Hovedregelen er at vassdraget tilhører eieren av grunnen det dekker. Dette gjelder imidlertid ikke når det foreligger særlige rettsforhold. Særlige rettsforhold er i hovedsak dokumenter der det fremgår at vassdraget ikke tilhører grunneieren. Særlige rettsforhold kan eksempelvis finnes i utskiftninger, skylddelinger, kontrakter og avtaler.

Særlig to situasjoner synes gjeldende ved småkraftutbygging. Det er enten at fallrettene tidligere har blitt solgt, eller at elva ligger i sameie.

Fallrettigheter ble oppkjøpt i stort omfang omkring forrige århundreskifte. Ikke alle steder ble utbygging realisert, mens andre steder ble kraftproduksjonen avviklet etter noen tiårs drift. Selv om det ikke er noe kraftverk i elva i dag, kan de gamle rettighetene fortsatt eksistere. Dagens grunneiere kan riktignok oppfatte seg som fallrettseiere, men saken kan være at fallrettighetene ble solgt ut av gården noen generasjoner bakover i tid.

Den andre klassiske situasjonen er at elva ligger i sameie. Utmarka på mange gårder lå opprinnelig i et udelt fellesskap. Utskiftningsforretninger - i dag benenvt som jordskiftesaker - oppløste mye av dette fellesskapet og gjorde gårdbrukerne til grunneiere i egne teiger. Sentralt er om også elvene ble skiftet til full eiendom i disse utskiftningene, eller om de ble holdt utenfor skiftet og ble liggende igjen som en felles ressurs for gårdsbrukene. Selv om grunneiere oppfatter seg som eier av vassdraget utenfor sin eiendom, ligger mange elver i sameie mellom gårdsbruk. I en tvistesak går domstolene konkret til verks ved avklaring av slike spørsmål. Rettspraksis viser at den lokale rettsoppfatning ikke vektlegges i særlig grad.

Disse to situasjonene illustrerer det dilemma som dagens utbyggere, enten det er grunneiere selv eller profesjonelle aktorer, kan møte. Kun den rettmessige fallrettseier råder over vassdraget, og således kan inngå avtale om bortleie eller erverv av fallet. En avklaring av eiendomsforholdene er derfor en grunnleggende forutsetning for realisering av småkraftprosjekter.

Uavklarte rettsforhold kan i verste fall velte hele utbyggingsplanene. Et scenarie kan være at utbyggingsselskapet har inngått avtale med noen som i realiteten ikke er fallrettseier. Det kan derfor være aktuelt å søke hjelp hos jordskifteretten og statsarkivet for innhenting av informasjon (grunnbøker, utskiftningsprotokoller og kart, skylddelinger o.l.), innhente en vurdering fra sakkyndige personer eller få en rettslig avklaring i jordskifteretten eller tingretten. Spesielt jordskifteretten har stor erfaring med avklaring og fastlegging av usikre eiendomsforhold.

Avklares ikke rettsforholdene på et tidlig stadium, løper utbyggingsprosjektet stor risikø for å møte mange problemer underveis. Sikre og avklarte rettsforhold er et godt utgangspunkt for en vellykket realisering av småkraftutbyggingen.

Mer om DEKARs bistand innen fallrettsaker